08/12/2019
(English text below.)
Dørene på Ren Nytelse er lukket for aller siste gang. I Strandgaten 96 er det siste måltidet servert og spist opp og den siste gjesten har for lengst forlatt lokalene. Tilbake står huset med mørke lokaler. Forhåpentligvis vil nye leietakere snart spre lys og gode dufter i Gågaten.
Jeg har, siden vi stengte dørene, den 10. august kl 17.00, kjent på et ønske om å skrive denne teksten. Jeg har kjent på et ansvar over for dere som har besøkt oss, fulgt oss, likt oss og dere som ønsket å besøke oss i tiden som har gått etterpå. Likevel har det vært for vanskelig og for smertefullt å gjøre akkurat det. Spesielt etter at det viste seg at det ikke ville bli mulig å drive videre fra andre lokaler og vi ikke så annen råd enn å slå selskapet konkurs.
Nå vil jeg gjerne benytte anledningen til å takke dere alle! Jeg vil takke for de oppmuntringer, smil, heiarop og tilbakemeldinger dere gav oss på veien. Mest av alt vil jeg takke for de hjertelige menneskemøtene jeg fikk ta del i.
Jeg er blitt opplært til å se på livets gang som dette; Frøet som spirer. Spiren som strekker seg mot lyset. Planten som utfolder seg og blomstrer, bærer frukt og sprer frøene sine videre. Bladene som gulner og faller mot jorden, der de igjen blir næring for nye planter. – En ny vår, et annet år.
Livet selv og naturen rundt meg, har vist meg at livet også er frø som aldri spirer, spirer som aldri møter lyset, planter som aldri får utfolde seg og langt mindre blomstre og spre sine frø. Det kan være mange og sammensatte grunner til at dette skjer. Felles for alt dette livet, som tar slutt, er likevel at det kan være med på å gi livet videre til noe nytt.
Dypt i meg, lever ennå spiren til et håp om at det, en gang i fremtiden, vil kunne vokse frem et nytt spisested, med samme ønske om å ære og respektere livet selv og alle gavene det gir oss.
Her og nå blir dette mitt farvel og takk for tiden i Ren Nytelse – Kjærlighet & Solskinn på glass AS
I ydmyk takknemlighet; Solskinnsklem fra Katrine
*****************************************************************************
The doors of Ren Nytelse are closed for the very last time. In Strandgaten 96 the last meal has been served and eaten and the last guest has left the premises long time ago. Left is the house with dark rooms. Hopefully, new tenants will soon spread light and lovely smells in Gågaten.
I have, since we closed the doors, on August 10 at 5:00 pm, felt a desire to write this text. I have felt a responsibility to you who have visited us, followed us, like us and you who wanted to visit us in the time that has passed afterwards. Yet it has been too difficult and too painful to do just that. Especially after it turned out that it would not be possible to carry on from other premises and we saw no other solution than to bankrupt the company.
Now I would like to take this opportunity to thank you all! I want to thank you for the encouragement, smiles, cheers and feedback you gave us along the way. Most of all, I want to thank you for the heartfelt human encounters I got to take part in.
I have been trained to look at the path of life like this; The seed that sprouts. The sprout extending towards the light. The plant that unfolds and blooms bears fruit and spreads its seeds further. The leaves that turn yellow and fall to the ground, where they again become nourishment for new plants. - A new spring, another year.
Life itself and the nature around me, have shown me that life is also seeds that never sprout, sprouts that never meet the light, plants that can never unfold and much less bloom and spread their seeds. There can be many and complex reasons for this happening. Common to all this life, which is ending, is that it can help to give life to something new.
Deep within me, there’s still a sprout carrying the hope that, sometime in the future, there will be grown a new eatery, with the same desire to honor and respect life itself and all the gifts it offers us.
Here and now this is my farewell and thanks for the time in Ren Nytelse – Kjærlighet & Solskinn på glass AS
In humble gratitude; Sunshine hug from Katrine
